Lengre vekstsesong

I framtida er det forventet at vi får våtere og varmere vintre, noe som vil gi en lenger vekstsesong. Det vil gi bedre muligheter for å dyrke andre vekster, for eksempel mais. De siste årene har interessen for dyrking av fôrmais økt, også utover de varmeste stedene i landet. Rundt Mjøsa har flere dyrkere kommet til, og noen har fått store avlinger med grei kvalitet. Det er også dyrket fôrmais i Trøndelag og øvre deler av Buskerud. Det vil neppe bli aktuelt å dyrke mais i hele landet, men det kan tenkes at det vil være mulig å dyrke mais på flere steder enn i dag.

Maisvarmeenheter – vil vi klare 2400?

I mais snakker vi om maisvarmeenheter (MVE), ikke døgngrader som i gras. MVE regnes ut etter en formel basert på døgnets minimum- og maksimumstemperatur. Maisplanten trenger ca. 2400 MVE fra såing til høsting for å bli høsteklar. Det beste er å høste maisen når hele planten har et tørrstoffinnhold på mellom 32 og 38 prosent. Det gir størst avling, minst tap fra ensilering og oppbevaring, og maksimalt fôropptak. Det er flere konsekvenser av å høste fôrmais ved lavt tørrstoff. Maiskorna vil være mykere og vil inneholde mindre stivelse, og det vil tapes mer næring på grunn av mer pressaft og økt avrenning. I tillegg er det større risiko for dårlig fermentering og dermed et fôr av dårlig kvalitet.

30 prosent eller mer stivelse

Vi ønsker at stivelsesinnholdet i mais ligger på 30 prosent eller mer. Dette vil gi høy energiverdi, og vil gjøre at kua får i seg mer energi for hver del mais i rasjonen, noe som igjen vil kunne redusere behovet for kraftfôr i rasjonen. Stivelsesinnholdet øker frem til maisen har tørrstoff på ca. 40 prosent eller frem til første frostnatt.

Det er som regel frosten som er avgjørende for høstetidspunktet, og mange steder når man ikke 2400 MVE før frosten kommer. Faller temperaturen under -4 ˚C bør maisen høstes relativt raskt, selv om tørrstoffet ikke har passert 30 prosent. I Norge høstes maisen gjerne i løpet av første halvdel av oktober, men i mer marginale strøk oppnår man antakelig sjelden 2400 MVE før høsting.

Enkelte områder kan også få frost tidlig i sesongen. Etter oppspiring vil frost kunne skade bladene og i verste tilfelle hele planten, men siden vekstpunktet til mais ligger under jorda fram til 4-bladsstadie, vil ikke frosten drepe plantene. Det vil heller ikke påvirke avlingen i særlig stor grad, selv om veksten vil bli satt noe tilbake.

Velg tidlige sorter

Hvert år prøves nye og tidligere utprøvde sorter av Norsk Landbruksrådgiving. Disse forsøkene utføres for å finne flere aktuelle sorter som kan gi et gode resultater i Norge. Sortene deles inn i ulike FAO-tall, avhengig av hvor tidlig sortene er modne. Jo lavere FAO-tall, jo tidligere er sorten moden. Dersom man skal dyrke mais i mer marginale strøk, er man avhengig av å velge en sort med lavt FAO-tall. NLR sine sortsforsøk har gitt gode avlinger med høyt innhold av stivelse i de tidligste sortene med FAO-tall mellom 130-150. Mange maisdyrkere i de tidligste områdene velger maissorter med FAO-tall på rundt 170- 180. De siste sesongene har også flere valgt å så blandinger med ulike sorter med ulikt FAO-tall, og har gitt gode tilbakemeldinger på dette.

Krever godt stell og de beste skiftene

Fôrmais som skal dyrkes i mer marginale strøk har de samme kravene til å vokse, som andre steder. Jordene bør ha lett jord, pH mellom 6 og 7, ligge solvendt og i le for vind. Maisfrøene sås når jordtemperaturen har passert åtte grader og når værutsiktene er gode. Vårpløyde arealer viser seg å være best egnet for å oppnå raskest mulig høy jordtemperatur og vil gi en sikrere etablering av maisen. Et jevnt såbed er svært viktig for den mekaniske ugrasbekjempelsen senere.

Hold ugraset i sjakk

Ugrasbekjempelse er veldig viktig i maisdyrking og kan være en begrensende faktor for mange. Maisen er følsom for konkurranse tidlig, og i og med maisen sås i rader og slipper ned mye lys mellom radene, gir det gode forhold for ugraset den første tiden. I denne perioden er det veldig viktig å være på hugget for å holde ugraset i sjakk. En kombinasjon av kjemisk og mekanisk bekjempelse i mais gir gode resultater, både for ugraset, men også for å bidra til å løsne jorda.

Sårbar periode for tørke

Selv om mais klarer seg bedre i tørre år enn gras må man ikke glemme at også mais trenger nedbør, og plantene er spesielt utsatt for tørke tre uker før og tre uker etter blomstring. Vannmangel i denne perioden kan gi dårligere pollinering, og dermed dårlig frøsetting i kolben. Enkelte har fått et godt resultat ved å vanne tidlig i sesongen i tørre forsommere.

Gode tilbakemeldinger fra fôrbrettet

Fiberfordøyeligheten i mais er svært god, og samtidig er en stor andel av stivelsen såkalt «bypass-stivelse» som går forbi vomma og absorberes direkte i tynntarmen. Tilbakemeldingene fra både fôringsrådgivere og dyrkere, er at fôrmais fungerer godt i fôrrasjonen, selv om man får avlinger med lavere tørrstoff og mindre stivelse enn optimalt. Det rapporteres om smakelig fôr med godt fôropptak og god konsistens på møkka.

Lite protein

Til slutt er det viktig å tenke på at graset som skal fôres sammen med fôrmaisen må inneholde mye protein. Fôrmais har lite protein, og negativ PBV. Det er viktig å ta hensyn til når graset høstes, for å unngå å tilføre alt nødvendig protein via kraftfôret. Dette vil både være dyrt og vil bidra til en lavere norskandel i fôrrasjonen.

Mer informasjon finnes i vår dyrkingsveileder: nlr.no/kunnskap/fagartikler/grovfor/ostlandet/dyrkingsveileder-formais